"Syk pike"

Mens jeg venter på moteuka koser jeg meg med kunst så lenge. Med jevne mellomrom må jeg en tur på Nasjonalgalleriet og se på favorittmaleriet mitt, som er "Syk pike" (1881) av Christian Krogh. Det er noe ved dette maleriet som fengsler meg. Jeg tror det er fordi det vekker så mange forskjellige følelser. Den syke piken med den melkehvite huden sitter pakket inn i ullpleddet med den døende rosen i hendene. I øynene ser man at hun vet at hun snart skal lide samme skjebne som rosen. Det ser ut som om jentas ansikt kommer ut av maleriet. Det er helt fantastisk malt. Helt siden mamma tok meg med på Nasjonalgalleriet for første gang for mange, mange år siden har jeg vært fascinert og nesten oppslukt i dette maleriet. For den som ikke har sett det er det absolutt verdt turen.

"Malerier er stille poesi, og poesi er malerier som snakker".
Simonides




http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=5
http://s991323.stud.hive.no/realismen_naturalismen/bildekunsten.htm